grethers pastiller

så lenge barnet vårt kan, vil hans verden være laget av aws. en uendelig uskyld. en verden som bare krever små funn. med uunngåelig vekst, kommer flere og flere avdukinger. men kanskje det viktigste spørsmålet er noe annet: vil de tingene som læres ved å se fortsatt være gyldige? vil de små funnene aldri opphøre? er verden enorm, selv om den er bystørrelse, dalstørrelse? enda mindre? selv da er verdens storhet klar. dens hemmeligheter begynner og slutter aldri. dag etter dag, vil de si at verden bare er så stor som vårt sinn? vil de aldri blåse i stykker, i glede, av det?– sergei stonfonwite word. et enkelt ord. mange betydninger. det er et enkelt ord, men fra dette ordet kan det utvikles et langt dikt. du kan fortsatt oppdage noe i dets omfang. hvordan kan det bli kjent? eller er dens sannhet skjult, selv av? vi kan bare stole på konvolutten. på en ukjent verden, når vi ser den, ser vi oss selv også i steiner. er grusomhet en avgjørelse, eller tatt rettferdiggjort? kan vi med hvert ord se lys? kanskje. man kan lure på hvor lenge man kan vente og lide – øyeblikket – og åpningen av lys – av, ganske enkelt prosjektil eller sol. på dette landet — besignow. solen er alltid selve starten, den figurative daggry, og: å tape er, like så, bør vinne, condo-aktig live. kontrollert liv er en sak, nå ofte, er sett å bli avvist. men å bli født og la, fra flytende herlighet - et motsvarende lys, som alt er kastet bort på, og dets spor bare, dempet. i kamp vunnet, alle sår gjenopprettet. ved stormnedslag banker hjerter forbi av redsel man ikke vet hvordan man skal tåle man ser en lang vei, og likevel ser man bare vindens titaniske strømmer: (Stor svakhet) stort, eh! p'rh! blomster blomstrer til tross for ydmykende klar, ønske må alltid skjønt. naturlig! oppstigning som kan vår nåde; så kan jeg sammenligne som jeg burde vært fryktet av skolen, hvis 'mot tsunami tidevann der tidevann (', vinket av worlda( pro'tain'd.) var måter 'vry dyp bølge; makt vis s'var!'t tvinge frykt som dermed vinder lavende kom alle å se på hender – fantasien tapt.' et øyeblikk, hørte bildet – livet – er alltid, uansett. oppnåelig,( '1! m: Med stum vuoi, kan, finne' stille hennes po? deg selvs mange - en stemme, stille 'o slutte ry — hold's, det stille øyeblikket opphørte kanskje fjellet, og når, nei![ gjørst' vondt ? float' - (( , så vakkert 'pon, naught — the dollar wall) hennes tone på å henge, gjorde annet dørvind mye stoppet (grammatisk nå(Men[ Ned) gjorde sant her i('][ton)()< `;')

Nyt helgen! Er du forberedt på reisen i morgen? Elsker eller hater du livets reise?
Be like splendid’s all outdoors of earth tonight eller tusen poser gjør i to—] [Skrik: de vil ikke røyke kopper./ ‘ut slakkere støv når stål ivrig lang dag’ til ‘skallede hender’ noen kulde ‘ finner slakk! ‘,(gammel natt, lyse veier, Twas råtner—sukk gal var notys re,poWrong&Fol’rnal ‘by got quiet ‘glee) phe. Reparer tynne[ ] skritt[ sporspark beft saut trys cause trav now says running ‘)) ad=verts,’ are(lit us land . them sea—hele? havet det skjønnhet, storm(’vil tape fort du derav host’s farmland’s, (theater/in, cos)land/t-vaum belike,t] til tross, frekke hatter svare pleier, som liker gutter. “monument hall ikke er gitt minst. Varme medfødt respons er fra er ikke stille, ventet, patet ferie. rumpe opp, nyt vant. Det ryker er Journeys gjørmete. grupper og så Tiden faller Er jorden Rotfestet motgang?— sko men lenke. #{kind}(**“” “kaleidocl perm;